Bo i en rorbu fra 1700-tallet!
Vår historie
Alle rorbuene ved Straumsjøen ble brukt til overnatting på land for de ulike båtlagene under vinterfisket. De har alle navn etter båteierne. Det var i de tider det ikke var lugarer ombord i båtene og da folk ikke hadde bil. Vinterfisket startet ofte tidlig, i 04:00 tiden på natta. Når dagen var omme og fisken «prekivert» og levert på fiskebrukene, så var det godt å få hvile i rorbua og eventuelt bøte garn og prate. Normalt bodde det åtte menn på hver rorbu, og ofte ei kokke. De sov gjerne to menn i hver seng, og de hadde et lite skap i stua med private eiendeler. I to av våre rorbuer er de originale sengene og flere av de private skapene intakt. Den eldste rorbua vår er fra 1700-tallet, som blant annet har huset Dronning Sonja når hun overnattet i forbindelse med at hun gikk Dronningstien/Kyststien utover fra Straumsjøen.
Tidligere var bugangen åpen, og her tørket de og bøtet garn. Nå er denne bygd inn og isolert. Ifølge en av fiskerne som bodde på Jonebua (som står oppført rett bak Damperiet) startet vinterfisket den 2. januar. Da holdt de på i området ut fra Straumsjøen til februar/mars, før de beveget seg mot Lofoten og var der til påsketider. Fra påsken og frem til 17. mai oppholdte de seg i Finnmark. Mange av fiskerne hadde et lite småbruk som de jobbet på i sommerhalvåret. Det var tidligere fire fiskebruk/fiskemottak i Straumsjøen, og to av disse er fortsatt aktive.
​
Tidligere var Straumsjøen et aktivt område med butikk, post, trandamperi og fire fiskemottak. I det hvite store huset på venstre side av veien rett før du kommer inn i vågen bodde bestyreren for området. I dag er det to aktive fiskemottak i vågen.
Historien om Damperiet
Fra et gammelt nedslitt trandamperi til en sosial samlingsplass for folket!
Det gamle Damperiet i Bø har i lange tider fungert som trandamperi, med stor aktivitet og mye kapital i omløp. I dag er det en koselig bryggekafé med ferske bakevarer, herlige lunsjer og fiskemåltider på menyen. Hva er egentlig historien til denne flotte perlen?
Damperiets historie
Bygget stod opprinnelig i Henningsvær i Lofoten, men ble fraktet til Straumsjøen rundt 1930 og ble da innredet som et trandamperi. Fiskebåtene kom inn fjorden og leverte fisken på mottaket, før de vendte snuten mot Damperiet der de leverte leveren. Trandamperiet var et andelslag der de ulike fiskebåtene hadde eierandeler som ga rett til utbytte etter hva de leverte og dette ble nøye bokført fra kontoret i andre etasje. Frem til ca. 1970 ble det drevet trandamperi, før bygget ble stående tomt i mange år. På begynnelsen av 80-tallet var det et par driftige karer som fant ut at denne flotte beliggenheten kan gi en fin samlingsplass til folket. De etablerte da Damperiet som en restaurant/bryggekafe. På menyen stod en herlig fiskesuppe som var den beste i mils omkrets, i tillegg til hvalbiff og hvalgryte som også har vært en del av menyen. Damperiet har hatt perioder med fulle hus gjennom hele sommeren, og vært en av de store samlingsplassen i Vesterålen. Men det har også vært stengt i flere omganger, der eierne ikke har funnet den rette måten å drive plassen på. I 2021 ble bygget kjøpt opp av Vesterålen Rorbuer AS som også eier og drifter rorbuene som ligger ved siden av Damperiet. Det siste året er det arrangert bryllup, konfirmasjon, bursdager og randonee-camp, i tillegg til at det holdes åpent gjennom sommerferien.
Damperiet i dag
Bryggekafeen har fantastisk beliggenhet med hav og fjell på alle kanter. På terrassen kan du nyte noe godt mens du ser fiskebåtene komme og gå, eller du kan trekke inn i varmen der det fyres i peisen og holder vel så god stemning. Legg gjerne turen innom før eller etter kystvandring og fjelltur.
Damperiet driftes av ekteparet Solveig og Kåre Thommessen, som ønsker å skape en lun og koselig atmosfære der du som gjest kan legge bort telefonen og jobb og nyte stillheten, naturen og den gode stemningen. Damperiet har planer om å utvide med ny brygge, badstue og et nytt “mini-Museum” der du kan lære mer om hva fisken har betydd for lokalsamfunnet. Det er mulig å leie SUP-brett og kajakk på Damperiet, om du vil ta en tur til sjøs.
I forbindelse med Reginedagan så vil Damperiet være del av det kulturelle innslaget med blant annet konsert, rundvandring og fortellinger om Damperiets opprinnelse.
Tran og trandamperiets historie
Sammen med tørrfisk har tranen vært norges største eksportvare i flere århundrer, og Norge leverte på slutten av 1920-tallet ca 75-80% av verdens forbruk av tran. Det var store penger i det å koke torskelever som ble forvandlet til tran. I 1854 fant Peter Møller ut en bedre metode for å øke kvaliteten på tranen ved å dampe leveren, og interessen for medisintran bare økte. Under 2. verdenskrig, da næring var mangelvare ble det essensielt for mange med tran, den hadde en formidabel virkning på kroppen. Tranen hadde vi hatt i mange hundre år, men som helse og næringsmiddel var det først i årene 1940-1945 at den virkelig blomstret. Mange opplevde på sin egen kropp hvilket “mirakel” tranen ga. Etter freden ble tranen en fast del av de gavepakker som ble sendt fra Norge til andre land.
Torskelevertran besitter mange fortrinn, og ble gitt til personer som led av blant annet avmagring, tuberkulose, rakitis, syfilis, kronisk bronkitt, kronisk eksem, nervøse lidelser og for alminnelig svakhet. Det sier seg også at de ansatte tok en kopp med tran hver dag, og de var aldri syke. Om fiskerne var syke tok de en tur innom Damperiet for å få i seg tran, dette har reddet mange fiskere der ute.
Tidligere var det vanlig at det lå et trandamperi i fiskeværene, sammen med fiskemottak, rorbuer og landhandel. I Straumsjøen var det tidligere stordrift, med post, butikk, flere fiskemottak, og selvfølgelig et trandamperi.
Kilde: “Tran og tranhandel i hundre år” utgitt av selskapet Peter Møller, VisitNorway,"